FN-rapporten sier at det ikke er mulig å oppnå et bærekraftig utviklingsmål om null sult innen 2030

Å holde 2030 som målår FN har lansert 17 bærekraftige utviklingsmål (SDG) for å transformere verden. Blant alle de andre 17 SDG-ene er Zero Hunger mål nummer 2, lansert i år 2012. Zero Hunger tar sikte på å eliminere alle typer sult og underernæring fra verden innen utgangen av 2030. I den ferske rapporten med tittelen State of Food Security and Nutrition in the World 2020, FN har advart om at det å oppnå null sult innen utgangen av 2030 er ganske umulig, ettersom rapporten vurderer at 690 millioner mennesker i 2019 led av ekstrem sult, 10 millioner mer enn i fjor.
Bærekraftig utviklingsmål: Coronavirus-utbruddet har ikke kommet alene, det fører med seg verdensomspennende lavkonjunktur. Rapporten advarte om at dette dobbelte problemet vil forverre situasjonen. Det avslørte videre at 130 millioner flere mennesker lider av kronisk sult i 2020.
Data for 2019
I 2019 sto Asia som det sultneste kontinentet i verden med 381 millioner sultne mennesker.
Afrika ble plassert i andre posisjon med 250 millioner sultne mennesker. FN anslår videre at innen utgangen av 2030 vil Afrika utgjøre mer enn halvparten av verdens sultne mennesker.
Etterfulgt av Latin-Amerika og Karibia støttet begge tredjeplassen med 48 millioner sultne mennesker.
FN: Laveste kosthold sunne måltid
I gjennomsnitt koster det laveste kostholdsrike måltidet mer enn $ 1,90, noe som er mer enn den internasjonale fattigdomsgrensen. Bare på grunn av kostnadsverdien har ikke rundt tre milliarder mennesker i verden råd til det. Dermed forverres situasjonen.
FN: Sult blant barn
Sult blant barn er ikke bare et nåtidens problem, men også for fremtiden, ettersom barn er denne verdens fremtid.
I følge rapporten er rundt 191 millioner barn under 5 år sultne og underernærte. I India gikk imidlertid rekorden for underernæring under fem ned fra 21,7% i 2004-06 til 14% i 2017-19, men eksperter frykter at dette pandemi kan ødelegge fremgangen.
Les også: Nirmala Sitaraman guidet finansdepartementets rapport sier grønne signaler i økonomien synlig