Miller's Girl anmeldelse: Jenna Ortega er trollbindende i fengslende sørgotisk thriller
Hva du bør se-dommen
En psykologisk thriller som inneholder et flott hovedpar i Jenna Ortega og Martin Freeman og en lovende debut fra en ny regissør
Fordeler
- +
Jenna Ortegas stjernetur er blant hennes beste hittil
- +
Flott kjemi mellom Ortega og Freeman
- +
Jade Halley Bartletts sørgotiske stil gir en rik følelse
Ulemper
- -
Bikarakterer havner i skyggen
- -
Økt stil er kanskje ikke for alle
Tidlig inn Millers jente , konkluderer Beatrice (Dagmara Domincyzk) at Jonathans (Martin Freeman) nye elevs talent kan være den farligere lokket for ham enn utseendet hennes. Det utsagnet kan være sant for Millers jente seg selv, som talentet på skjermen fra begge stjernene Jenna Ortega og førstegangsforfatter/regissør Jade Halley Bartlett er absolutt trollbindende.
Ortega, som har sett sin stjernekraft stige raskt de siste årene med X , Hyle , Skrik VI og onsdag , er fantastisk som Cairo Sweet, og bekrefter etter denne anmelderens mening at hun er en av de beste unge stjernene som jobber i dag. Bartlett, i mellomtiden, skaper en medrivende og kompleks karakterdynamikk med rike bilder og økt språk som fremkaller en sørgotisk stil som ikke er sett på skjermen (i hvert fall dette effektivt) på en stund.
Selv om filmens emne og stil kan avskrekke noen, Millers jente har evnen til å trekke deg inn i nettet sitt og blir noe du ikke kan se bort fra.
Millers jente fokuserer på forholdet mellom Freemans Jonathan, en mislykket forfatter som nå underviser i engelsk på videregående skole i en liten by i Tennessee, og Ortega's Cairo, en sofistikert og talentfull student. Jonathan blir entusiastisk over Kairos potensiale og oppmuntrer arbeidet hennes, gir henne mye oppmerksomhet og behandler henne mer som en likeverdig enn en student. Men når Kairo skriver en upassende novelle om et lærer- og elevforhold, treffer den for nær hjemmet for Jonathan, og forholdet deres snur.
Hva gjør Millers jente så fascinerende er dynamikken den skaper mellom Ortegas Kairo og Freemans Jonathan og linjen den går i skjørt med som skildrer et forhold mellom lærer og elev.
Jonathan er glad for å ha en student med potensial, og Kairo virker ganske moden for alderen hennes, så han oppmuntrer henne og behandler henne mer som en likeverdig. Han nekter imidlertid å se tegnene på hvordan handlingene hans påvirker Kairo og klarer ikke å huske at hun er en videregående elev og han er læreren hennes før ting begynner å gå ut av kontroll.
Når Jonathan innser (altså for sent) at han har gått over streken og føler seg truet av en historie som Kairo skrev, endres dynamikken. Kairo innser at hun har makten i situasjonen og bestemmer seg for å bruke den til sin fordel.
Det er på dette tidspunktet Ortega gjør Kairo til en spirende femme fatale, som lærer å spille spillet og nyter det. Det er en magnetisme til den unge skuespillerinnen som gjør henne utrolig morsom å se på skjermen. Southern-drawlet hun bruker for Kairo kan være skurrende i begynnelsen, men overbevisningen hennes i rollen får det snart til å forsvinne, og hun trekker deg inn med historien om en ung tenåring som får selvtillit og handlefrihet til et farlig nivå.
Freeman har i mellomtiden den morsomme jobben med å bruke sin hyggelige persona som roller som John Watson, Bilbo Baggins og andre publikummere har blitt vant til og vri på i filmen. Til å begynne med virker han som den spente læreren ivrig etter å ha en elev med stort potensial, men det er en lerry som understreker handlingene hans som ikke kan ignoreres. Men viktigst av alt, kjemien mellom Freeman og Ortega sprekker.
Filmens sentrale forhold er selvfølgelig utrolig vanskelig å navigere for noen, enn si en førstegangsfilmskaper. Men forfatteren/regissøren Jade Halley Bartletts valg om å bruke en forsterket stil tjener filmen godt, siden det lar karakterenes handlinger passe inn i historiens verden.
Mens Bartlett tilsynelatende har kommet ut av ingensteds med Millers jente , hennes filmregidebut og hennes eneste forfatterskap som for øyeblikket er oppført på IMDb, har det vært en lang vei til filmens utgivelse.
Bartlett skrev først historien som et skuespill før han gjorde det om til et manus som dukket opp på Blacklist (Hollywoods årlige liste over beste uproduserte manus) i 2016. Det har tatt nesten åtte år å bringe på skjermen, men det var verdt ventetiden. Bartlett lager et sterkt debuttrekk som regissør som tar en risiko med stilen sin. Det er kanskje ikke alles kopp te, men hun forplikter seg til det, og etter vårt syn er filmen desto bedre for det. Vi håper det neste for henne kommer raskere enn tiden det tok Millers jente til premiere.
Millers jente er en tidlig perle i Ny film fra 2024 skifer; en psykologisk thriller som inneholder et flott hovedpar i Ortega og Freeman og en lovende debut fra en ny regissør som vi bør være på utkikk etter fremover.
Millers jente premieres eksklusivt i amerikanske kinoer 26. januar.
