De beste verste delene av HBOs Succession

Brian Cox som Logan Roy i HBO

Kilde: HBO Brian Cox som Logan Roy i HBOs Succession.(Bildekreditt: HBO)

Den beste delen av HBO Etterfølge er ikke intrigen. Det er ikke sabotasjen. Det er ikke de latterlig store husene i Westchester eller Irland. Det er ikke helikoptrene. Det er ikke megayachter.

Det er ikke å prøve å gjette om Kendall kommer til å stikke faren sin i ryggen (eller foran) igjen, eller hvilket selvdestruktivt grep som kommer til å grave hullet dypere og dypere.

Det er ikke engang Roman, som ganske muligens bare ble tvunget til å vokse opp på slutten av sesong 2 og endelig vil bli en stor gutt. (En stor, dårlig, liten gutt - men det er en annen ting for en annen gang. Også, eww.)

Det er ikke Shivs kompetanse (eller selvtillit), som begge har en tendens til å komme i veien for ambisjonene hennes. Det er heller ikke å se følelsen av tillit bite henne om og om igjen.

Det er ikke de vesle-lignende egenskapene fra Tom - og for mitt liv kan jeg fortsatt ikke si når han gjør det med vilje for effekt, og når han bare er Tom.

Det er ikke Gerris evne til å være en av de voksne i rommet, men å ha absolutt ingen kontroll over hva som skjer.

Det er ikke Connors fullstendige anelse. Den fullstendige, forferdelige, morsomme peilingsløsheten.

Og det er ikke Logan. Ja, patriarken er fryktelig og forferdelig og forferdelig og er den sentrale kraften til familien og showet. Det er like bra som det er dårlig. (Og jeg ville betale gode penger for å ha Brian Cox lob F-bomber mot meg i en time eller to.)

Nei, det beste med Etterfølge – og det som til slutt får det til å fungere – er alt dette samlet. Det er helheten i det forferdelige. Det er den overveldende forelskelsen av hvor tydelig fryktelig familien er, og imperiet de har opprettholdt, og akkurat hva i helvete som kommer til å skje videre.

Og HBO har oppsummert alt dette i en 10-minutters supercut mens vi går videre mot den tredje sesongen av Etterfølge .

Bilde 1 av 5